Reisa jorda rundt ble for lang for ett møte, derfor fikk han fortsette i kveld.
Når vi nå følger med videre på turen, har referenten prøvd å få med seg flest mulig av detaljene i reiseskildringa, men kan være påvirket også av egne opplevelser langs en del av den samme reiseruta, men bildene er autentiske.
Sist kom de til Raratonga, ei øy sør i Stillehavet. Dette er en del av Cook Islands, oppdaga for europearane av James Cook i 1773. Rartonga er den største øya og der ligger også hovedstaden. Øygruppa vart britisk, men fra 1901-65 underlagt New Zeland.
De hadde tidligere vært på ei anna øy i øygruppa, Aitutaki. Øya har vært bosatt fra 900-tallet, den gangen etter legenden oppdaget av den polynesiske høvdingen Ra. Det første registrerte møtet med europeere her var med kaptein William Bligh på «Bounty» 11. april 1789.
KINA
Turen gikk videre via New Zeland og Hong Kong til Kina.
XI’AN
Xi’an - Utsikt fra hotellrommet
I Kina var ett av turmålene en gammen hovedstad, Xi’an, som var det under flere Chan’an dynastier. Her var det lenge før turen bestilt en egen privat guide, et godt råd for den som vil ha mest mulig ut av besøket. Xi’an ligger i den serlige sentrale Shaanxi der den markerer den østlige enden av Silkeveien. Den har en gammelby som fortsatt ligger bak bymurer i et regelmessig rektangel. Men i dag er dette bare som en liten prikk midt i en raskt voksende storby.
Én av mange «skoger» av høye boligblokker
Moske i den muslimske bydelen i Xi’an
Xi’an - Qin-mausoleet med terracottahæren Bondens signatur
Den gamle bydelen med sin mur, som en kan gå langtur på - er vel verdt et besøk. Muren er den eldste og best bevarte i Kina.
Dagens mur stammer fra Mingdynastiets tid, påbegynt i 1370, ferdig i 1378.
Muren går rundt et mindre område enn de eldre murene gjorde, den er 13,7 km lang og omslutter et område på 14 kvadratkilometer. Muren har 4 porter, den er 12 m høy og omtrent like bred på toppen, har 98 tårn med 120 m mellom hvert. Muren ble et nasjonalt
kulturminne i 1961.
En annen opplevelse i den gamle delen av byen er den muslimske delen. Den har helt klart sin egen stemning, sin egen mat med fristende, eller i det minste eksotiske retter.
Terrakottahæren
Den største severdigheten i Xi’an er grava til den første keiseren, Qin Shi Huangdi. (regjerte 221 - 210 f. Kr.) Sjølve grava er det ingen som har undersøkt. Gravhaugen er gigantisk, og tradisjonen hevdar at keisaren ligger i eit skip som seiler på en sjø av kvikksølv - det vil
være livsfarlig å åpne grava!
Om dette stemmer, er det ingen som veit, men grava voktes også på annen måte. I 1974 var det en brønngravende bonde som fant en hær av terakottasoldater. Etter den tid har det vært storslåtte utgravinger der det er konstatert en vaktstyrke på 8000 soldater, alle med
sine individuelle trekk.
Bonden med brønnen har blitt en velstående mann av å sitte i mausoleumsmuseets butikk og signere bøker. Det driver han fortsatt på med.
SHANGHAI
Xi’an - Togavgang i retning Shanghai
Fra Xi’an gikk reisa videre med tog til Shanghai. Det kan knapt regnes som sumletog der det raste i veg i mellom 300 og 400 km/t. Kina har satset enormt på samferdsel gjennom den siste generasjonen og kan vise til fantastiske anlegg, der brua over Beitstadsundet bare
blir som ei lita klopp. Shanghai er en sammensatt by. Den har et sentrum preget av mellomkrigsarkitektur, lettest kjennelig i området ned mot the Bund og elva.
Shanghai – The Bund
Etter opiumskrigene som slutta i 1843 ble området okkupert av England, USA og Frankrike. Seinere ble den engelske og amerikanske delen slått sammen til en internasjonal bydel mens franskmennene holdt på sin del, den er fortsatt en bydel med særpreg, restaurert i
typisk kinesisk stil.
Shanghai – «obligatorisk» bilde på The Bund
Her lå hoteller og banker tett. På den andre sida av elva vokser det fram en moderne
skyskraperby med flere høye bygninger der Jin Mao-tårnet ruver 421 meter opp mot
himmelen.
JAPAN
Neste stopp var Japan. Der hadde valget falt på Kyoto, sistnevnte er også en gammel hovedstad. Det er dermed også en by med
mange severdigheter. Det er mange muligheter i Japan, men denne gangen ble Kyoto prioritert. Første møtet med Japan var likevel en annen kjent by. Osaka er japans tredje største by og har vært regnet som en kommersiell hovedstad. Det eneste de fikk med seg av Osaka nå, var flyplassen.
KYOTO
Kyoto – fin arkitektur i Japan
Byen var siste stopp på turen og opplevdes for tilhørerne som den største opplevelsen i Japan. Byen er Japans gamle hovedstad, fra 794
-1868. I dag regnes byen stadig som Japans kulturelle hovedstad. Dette gjelder på alle kulturområder, men er mest synlig for en besøkende med framstående prestasjoner innenfor arkitektur og design.
Kyoto – shogunpalasset fra 1600-tallet
Den gamle hovedstad
Som gammel hovedstad er Kyoto en by med gamle palass, festninger og templer. Mer enn halvparten av landets verneverdige kulturminner skal ligge her. Keiserpalasset har røtter tilbake til 700-tallet. 17 av kulturminnene står på Verdens kulturarvliste.
Kyoto – interiør i shogunpalasset
Et shogun-palass vart besøkt, imponerende både utvendig og innvendig. Det er mange shogun-monumenter i byen, også festninger. Samtidig fikk vi også kjennskap til hva «shogun» er. Det var japans egentlige hersker fra 1192 til 1868. I dag betyr ordet «general».
Templene av tre er helt spesielle.
Kyoto – Kiyomizu-tempelet
Trekonstruksjonen er sterkt tradisjonsstyrt og er blitt bevart gjennom hundreårene med et svært spesielt og spesifikt vedlikeholdssystem der templene med regelmessige mellomrom blir plukket fra hverandre. Skadete deler blir erstattet med nøyaktige kopier og templene gjenreises. Alt skjer med tradisjonelle materialer og metoder.
De fleste av oss forbinder navnet Kyoto med Kyoto-avtala fra 1997 om klimautslipp.
Fra Japan gikk turen strakeste vegen til Norge. Hele reisa varte i 7 veker.
Bilder: Morten Tanem Referat: Kolbein Dahle