-Presidenten åpnet møte med tre hendelser som hadde skjedd
på denne dato .
-Påminnelse om tur til Rostad gård neste torsdag. Oppmøte på
Rostad kl. 18.30.
Felles kjøring for de som ønsker det fra Tinghuset/Statens
hus kl. 17.40
Sekretær sender ut en e-post om dette og påmelding til han
senest tirsdag.
-Opptak av et nytt
medlem, John Tuseth. Han fikk overrakt Rotary nålen som bekreftelse på at han
var opptatt som nytt medlem.
- Torgeir kvitterte ut etter vinner av vinutlodningen 2
ganger.
Trønderavisa hadde en leder om forholdet Kina /Taiwan den 11.08. 2022.
Nå er temaet enda mer aktuelt, truslene går i alle retninger og Kina lover å forsvare egen suverenitet.
TAIWAN ER EN DEL AV KINA.
Trønderavisa hadde en leder om forholdet Kina /Taiwan den
11.08. 2022.
Nå er temaet enda mer aktuelt, truslene går i alle retninger
og Kina lover å forsvare egen suverenitet Kina sa at USAs Nancy Pelosis besøk
på Taiwan var en provokasjon. Pelosi som er leder for Representantenes hus
foreslo at USAs skulle gi en militær bevilgning på 37 billioner $ for året 2023
begrunnet med trusseløkning fra Russland og Kina. Det tyder ikke på at hun er
venn av Kina. Eller mener hun at Kina er en militær trussel mot USA?
HISTORIKK om Taiwan:
•
Kina ble administrativ makt på Taiwan i 1300-tallet
•
Nederlandsk koloni 1624-1961 (39 år)
•
Qing – dynastiet 1663-1895
•
Japansk koloni 1895-1945
•
seiersherrene fra 2. verdenskrig tok Taiwan fra
Japan og ga øya til Kina.
•
FN etablert i 1945 og Kina var representert av
Chiang Kai-Shek
•
Kommunistpartiet CCP erobret makta og erklærte
Folkerepublikken i Kina
•
USA sikret at Taiwan ved Chiang Kai-Shek
representerte Kina i FN 1945-1971
Den 25.oktober 1971 vedtok FNs generalforsamling at
Folkerepublikken skulle representere Kina i FN. Et klart flertall på 160 stater
- inklusive Norge – vedtok at Chiang Kai-shek og Taiwan ble stemt ut.
Supermakten USA og noen småstater stemte imot. Resultatet utløste
trampeklapp fra 3.verden landene i FN. Dette er Resolution nr 2758. Der
overlates alle rettighetene for Kina til the Peoples Republic of China. Og å
oppfatte representantene fra Folkerepublikken Kina som «de legitime
representantene for Kina i de Forente Nasjoner FN.» Og at representane fra
Taiwan skulle ekskluderes umiddelbart/ straks. (expel fortwith)
Senere samme år omdirigerte Henry Kissinger diplomatflyet til
Peking for hemmelige samtaler med Kinas utenriksminister Zhou Enlay. Turen
resulterte i konferanse på Jinjiang Hotel i Shanghai hvor Formann Mao TseTung
og President Richard Nixon underskrev Shanghai-kommunikeet.
Kommunikeet ble forhandlet fram og vedtatt av USA og Kina som
bilateral avtale. Der fastslås det at Taiwan er en del av Kina og at kineserne
på begge sider av Taiwanstredet skal enes om interne forhold. 7 år senere - i
1979 - opprettet Kina og USA diplomatiske forbindelser og USA erkjente at
Folkerepublikken Kina er landets eneste lovlige regjering. «USA erkjenner at
det finnes bare ett Kina og at Taiwan er del av Kina».
I 1982 ble en tilsvarende deklarasjon konfirmert med
henvisning til kommunikeene fra -72 og -79, og landene lovte å respektere
hverandres suverenitet og territorielle integritet samt å praktisere
ikke-innblanding i hverandres indre anliggender. USA skal ikke kreve «to Kina»
eller «ett Kina, ett Taiwan». USA lovte at deres handel med våpen til Taiwan
skulle opphøre: «Vår hensikt er at våpenhandelen gradvis skal reduseres og
etter en periode avsluttes». Dette kommunikeet gjelder fortsatt og er det
skriftlige dokumentet som har regulert og skal regulere begge stater. Det er
merkelig at ikke mainstreammedia omtaler dette og sier hva begge land er enige
om.
Det var en bragd at President Richard Nixon og Formann Mao
Tsetung ble enige. Også utenriksministrene Chou Enlay og Henry Kissinger
fortjener ros. Republikanerne Nixon/Kissinger
gjennomførte fredsbygging i en tid med kald krig. I 1976 reiste Richard
Nixon i ens ærend til Kina for å ta farvel med den syke Mao TseTung. Henry
Kissinger har besøkt landet 30 ganger, senest i 2018 som 95 åring. Henry
Kissinger uttalte nylig at USA ikke bør bidra til å løsne de sterke båndene
mellom landene og sier at resultatet av Shanghai-kommunikeet har vært bedre enn
forventet. Her er Maos ord til Kissinger: «Vi klarer oss godt uten Taiwan for
tiden, og lar Taiwan slutte seg til oss om 100 år». Dagens politikere forsøker
å ruinere det politisk håndverket til Henry Kissinger/ Richard Nixon (R).
Taiwanspørsmålet er kun et internt tema for Kina og løsningen
på dette er det opp til de 1,4 milliarder kineserne på begge sider av
Taiwanstredet å finne utav. Resulasjonen 2758 skal ikke utfordres. «EttKina
prinsippet er urokkelig og den fullstendige samlingen av Kina vil uten tvil bli
realisert når tiden er inne.» Sa Mao Ning som er talsperson for Kinas
utenriksdepartement
Verken Taiwan eller Republic of China (ROC) er nevnt i FNs
resolusjon 2758.
Dessuten har Folkerepublikken Kina økt antallet land som de
har diplomatisk forbindelse med fra 60 til 181 i de siste 51 åra, og som del av
dette diplomatiet er en aksept for kravet om Ett Kina.
At noen støtter ønsket om uavhengighet for Taiwan har en
negativ påvirkning på fred og stabilitet i og kring Taiwan.
Det er USAs interne problem som er grunnlag for at Trump og
Biden NÅ hater Kinas økonomiske vekst. De enorme folketallene i både Kina og
India vil snart ha utviklet en økonomi som overgår USAs. Joe Biden uttalelse om
at USA er rede til militær innblanding i forholdet mellom Taiwan og
Folkerepublikken Kina er brudd mot Shanghai-kommunikeet.
Samtaler mellom sikkerhetsrådgiveren for USA, Jake Sullivan
og Kinas seniordiplomat Yang Jiechi
tyder på at disse forstår bedre fordi møtereferatet sier at «USA ikke
har noen intensjoner om en ny kald krig eller at Kina skal skifte over til et
annet system, - at USA ønsker gjenoppfriskning av samarbeidet med Kina uten
fiendskap, - at USA ikke krever uavhengighet for Taiwan og at de heller ikke
søker konflikt eller konfrontasjon med Kina.»
President Joe Biden ba om telefonsamtale med president Xi
Jingping og der var det god tone. Men også Kina har nå vedtatt å øke egne
militære bevilgninger. Og det er ikke bra for verdens viktigste oppgaver –
klimakampen, å begrense verdens fattigdom eller kampen mot tap av biologisk
mangfold. Nancy Pelosi fikk sin kinatur og terget de kinesiske lederne. Både
President Joe Biden og tidligere USAs ambassadør i Kina frarådde at hun dro.
Det er god grunn til å være redd for fallerte supermakter. I
min levetid har USA vært i krig med eller skiftet styresett i over 70 -sytti-
land. Kina har hatt grensetvister i Nepal, India og Vietnam. USA har 800
militærbaser verden rundt og mange i Sør-Kinahavet. Kina har en base og de vil
beholde Taiwan.
Torgeir Havik
sivilarkitekt
Steinkjer
