Trøndelag fylkeskommune, ble det som forventet?

Hadde trøndelagsfylka ikkje slått seg saman frivillig, ville det skjedd med tvang. Det ville vore mykje verre - omtrent slik starta Inge Fornes foredraget sitt.


Inge Fornes


Hadde trøndelagsfylka ikkje slått seg saman frivillig, ville det skjedd med tvang. Det ville vore mykje verre - omtrent slik starta Inge Fornes foredraget sitt. 

Gjennom ganske lang tid hadde tankane om samanslåing av desse to fylka vore framme som politisk ide. I god tid før valet til fylkesting i 2019 vart prosessen sett i gang. Det var eit omfattande arbeid både administativt og politisk. Dette skjedde i rett tid, no veit vi at hadde vi ikkje gjort det sjølve, ville det skjedd med tvang.

No er spørsmålet, korleis har det gått?

Dei to fylkeskommunane hadde hatt mykje samarbeid og kjende kvarandre godt, men på ein del vesentlege område var skilnadane store. I nord var NTE eit vesentleg økonomisk element for fylkeskommunen. Inntektene derifrå påverka ein del av tenesteytinga til fylkeskommunen. NTE er overlatt til kommunane. Det fører med seg ny strategi med ny vekst. Det kan vera ei styrking av eigarkapet. 

Nord-Trøndelag var prega av nærleik til folket, Sør-Trøndelag hadde dobbelt så stort folketal som i nord og vart fjernare for dei fleste. Denne skilnaden hadde fyrst og fremst samanheng med storbyen Trondheim som var mykje av grunnen til at kulturen i dei to fylkeskommunane vart forskjellig.

Fylka hadde dessutan forskjellig styringsmodell. I nord var det innført paralmentarisme, i sør held dei på formannskapsmodellen. Etter samanslåinga vart denne modellen vald for det nye fylket. Det var vel nesten nødvendig med den desentraliserte administrasjonsmodellen som vart vald. For den nordlege delen av fylket, og ikkje minst for Steinkjer, var det viktig at så mykje av aktiviteten som muleg kom hit. Modellen vart at den politiske delen av organisasjonen skulle halde til i Trondheim, den administrative i Steinkjer. Ei slik todeling ville vore vanskeleg med ei parlamentarisk løysing. Kva det kan bli til i framtida er avhengig av kva Trondheim vil velja.

Fram mot valet i 2023 kjem det store utskiftingar av politikarar. Mange sentale personar seier frå seg attval. Det har vorte lenger veg til makt og det kan sjå ut til at politikarane står fjernare frå folk flest enn dei gjorde før, i alle fall i vår del av fylket. Elles er det slik at dei fleste ikkje tenkjer så mykje ovrer kva fylkeskommunen steller med og kven som styrer med kva.

Dei vidaregåande skulane er der omtrent som før, men det vil kome endringar fordi det er minkande elevtal.

Fylkeskommunane fekk ikkje alle dei nye oppgåvene dei kunne tenkje seg, men dei har ansvaret for ein svært stor del av vegnettet og ein stor del av kollektivtrafikken. Her er den store forskjellen frå før at også vegadministrasjon og fagmiljøet er overført. Denne oppgåva hadde nesten vore utenkeleg for dei minste fylka. Vi kan undrast på korleis det blir i Finnmark etter delinga. Allle fylka slit med det store etterslepet staten overlet.

Det har vore mykje merksemd kring kollektivtransporten. Det posiive er at dei nye takstsonene har ført til reduserte prisar. At aksjeselskapet AtB har alt ansvaret, er kanskje ikkje den beste løysinga. Det har sett politikarane på sidelina her slik at dei ikkje kan svare for det som ikkje går så bra. Drosjenæringa har store problem i utkantane, det er eit resultat av ei nasjonal ordning som ikkje passar like godt over alt.

Fylkeskommenen er meir enn lovpålagte oppgåver. Der er viktig at folk opplever den utviklingsrolla dette forvaltninsnivået har. Ei større eining kan ha utvida kompetanse som kan utnyttast betre. Fagskulane er eit eksempel på verksemd fåe har kjennskap til, men som er godt tilpassa behovet i næringslivet. Ut over dette er det ikkje dei næringspolitiske forventningane innfridde.

Etter ei prøveordning i Nord-Trøndelag frå tidleg på 1980-talet fekk fylkeskommunen ansvaret for delar av kulturminnevernet som lovpålagt oppgåve. Dette er vidareført med eit større omfang enn før samanslåinga.

Og konklusjonen. Det er ikkje sikkert alt er heilt på plass. Brukar og borgar er ikkje alltid same sak. For brukarane er dette forvaltningsnivået viktig, men borgarane kan likevel stemme med parti som vil fjerne det. 

Trøndelag fylkeskommune er komen for å bli så lenge Stortinget vil ha dette forvaltningsnivået. No kan heller ikkje dei partia i fylket vårt som var imot samanslåinga, tenkje seg å dele opp att fylket.

Tekst og foto: Kolbein Dahle


 
Aker Solutions

22. september 2022

Aker Solutions

Det er usikkert hvor mange som la merke til det, men i 1969 dukket det opp et mekanisk verksted ytterst på Ørin i Verdal. A/S K Ellingsens Mek. Verksted.

Trøndelag fylkeskommune, ble det som forventet?

22. september 2022

Trøndelag fylkeskommune, ble det som forventet?

Hadde trøndelagsfylka ikkje slått seg saman frivillig, ville det skjedd med tvang. Det ville vore mykje verre - omtrent slik starta Inge Fornes foredraget sitt.

PERSPEKTIVER FOR STEINKJER V/ KOMMUNEDIREKTØR BJØRN KALMAR AASLAND

13. september 2022

PERSPEKTIVER FOR STEINKJER V/ KOMMUNEDIREKTØR BJØRN KALMAR AASLAND

Aasland åpnet med at Steinkjer er en god kommune å bo og virke i, men vi har utfordringer.

Ideen om demokratiet ved Tor Lånkan

7. april 2022

Ideen om demokratiet ved Tor Lånkan

Etter å ha jobbet i offentlig forvaltning hele livet er Tor interessert i demokratiet. Hvis vi tror at demokratiet er stabilt tar vi gjerne feil. Det taper terreng i hele verden, og det er færre demokratier nå enn ved tusenårsskiftet.

Fra blodbad til kongemakt, om Gustav Eriksons flukt fra Stockholm til Dalarna

25. februar 2022

Fra blodbad til kongemakt, om Gustav Eriksons flukt fra Stockholm til Dalarna

Øystein Moholt, som er medlem i vår klubb, innviet oss i en historie om hvordan han som senere ble Gustav Vasa, greide å rømme fra blodbadet i Stockholm i 1520 til Dalarne.

Glimt inn i historia til Mære gjennom 1000 år v/ Bodil Østerås

17. februar 2022

Glimt inn i historia til Mære gjennom 1000 år v/ Bodil Østerås

Bodil Østerås er tilsatt som fagleder forvaltning ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

STEINKJER BY – VIKTIGE ENDRINGER GJENNOM DE SISTE 40 ÅR – OG HVA SKJER VIDERE ved Egil Stensheim

7. februar 2022

STEINKJER BY – VIKTIGE ENDRINGER GJENNOM DE SISTE 40 ÅR – OG HVA SKJER VIDERE ved Egil Stensheim

Egil har drevet med areal- og byplanlegging i Steinkjer kommune i 37 år. Han startet i 1977 med planlegging av nye boligområder utenfor sentrum for å sikre tomtearealer. Sørsileiret var da tilrettelagt for utbygging, det ble mye varehandel og småindustri.

Audun Jermstad er gått bort og det ble fremført noen ord til minne om ham

28. januar 2022

Audun Jermstad er gått bort og det ble fremført noen ord til minne om ham

I Rotary International er det mulig å bli tildelt en æresbevisning fra klubben eller distriktet for samfunnsgavnlig virke, og Audun Jermstad fikk denne prisen i 2013.

TRØNDER-AVISA: ET HISTORISK BLIKK, NÅSITUASJONEN OG TANKER OM FRAMTIDA v/ Kolbjørn Almlid

17. desember 2021

TRØNDER-AVISA: ET HISTORISK BLIKK, NÅSITUASJONEN OG TANKER OM FRAMTIDA v/ Kolbjørn Almlid

Vi skulle egentlig på Trønderavisa på kveldens møte i klubben, men pga nedstengning der ble møtet på vårt faste møtested på Egge museum.

DYNASTIET SCHULZ OG MARTENS – OG HISTORIEN OM OLAUG DETON Odd Birger Grønli

2. desember 2021

DYNASTIET SCHULZ OG MARTENS – OG HISTORIEN OM OLAUG DETON Odd Birger Grønli

Otto Schulz var egentlig ingeniører kom til Steinkjer og kjøpte Egge gård i 1897. Han var industrimagnat, jeger, friluftsmann og naturelsker. Han skjøt 112 elger og et dusin bjørn.