Arbeidet med kulturminner i Steinkjer

Robert Øfsti; kunsthistorikeren og forfatteren som har et glødende engasjement for gjenreisningsarkitekturen i Steinkjer var på besøk i Egge Rotary den 19. november i 2020. Tittelen på hans innlegg var «Arbeidet med kulturminner i Steinkjer.



Han startet med å si noe om hvorfor 1537 er et viktig årstall for den som er opptatt av å bevare kulturminner. Norge ble et ikke selvstendig land i 1537, alt før den tid er automatisk vernet. Stående bygninger fra før 1660 er også automatisk vernet. Andre kulturminner må vernes med hjemmel i plan og bygningsloven. Kulturminneplan for Steinkjer for 2021 til 2030 er under arbeid, og Robert er sentral i det arbeidet. Viktig med ny plan bl.a. fordi Verran er blitt en del av kommunen og fordi det trengs et godt redskap for å ivareta også nyere kulturminner. Planen vil få en egen handlingsdel. Tre verdier skaper grunnlag for å ta vare på; kilde og kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi.

Mange spørsmål reiser seg, f.eks. hva er autentisk og i hvilken sammenheng står f.eks. trønderlåna? Et svar kan være at vi må ta vare på så mange minner at vi tåler at et brenner eller forsvinner. Trønderlåna, husmannsplassen og bureisningsbruket er viktige i planen. Det ble reist 200 bureisingsbruk i kommunen fra 1925 til 1955. Sentrumsbebyggelse kan ha stor bevaringsverdi, Steinkjer, Malm og Follafoss har tre ulike årsaker for bevaring. Gjenreisningsbyen, gruvesamfunnet, og industristedet. Krigens kulturminner og Steinkjer som garnisonsby er viktig, men lite igjen å ta vare på. Alle samiske kulturminner er vernet før 1917, de er i liten grad truet av det daglige, de finnes stort sett i utmark. Grønne kulturminner er bygd for å være til hygge og nytte, f.eks. Messehagen i Malm. Kulturminner i strandsonen ble viktigere når Verran ble en del av Steinkjer.

Byggverk knytta til ferie og fritid, f.eks. skistadion og særpregede private hytter kan være viktig å dokumentere og ta vare på. 

Tekniske og industrielle kulturminner er mange og mangfoldige. Funksjonsbygg for fellesskap og demokrati, kirker, skoler, samfunnshus, mv. Enkelte kulturlandskap tas med, f.eks. Mæresmyra og husmannsgrend ved Gravåsen i Ogndal. Kulturmiljø, f.eks. Rokne smeltehytte m.fl. omtales i planen.  Planen som i seg selv er juridisk uforpliktende kan omformes til bindende juridisk vedtak for å bevare kulturminnene. 

Robert gav oss et godt innblikk i et viktig arbeid som foregår i kommunen. 

Tekst og foto: Torodd Østerås

 
Nettselskapets framtidige rolle i energisystemet

15. februar 2019

Nettselskapets framtidige rolle i energisystemet

Det kjennes ikkje så lenge sidan vi hadde direktør Trygve Kvernland var i klubben for å tale om same emnet, men innhaldsmessig kan det kjennast som eit hundreår. Den gongen var det mykje tale om stolpar og trådar.

Den nye kulturetaten - ett år

7. februar 2019

Den nye kulturetaten - ett år

Kulturetat i Steinkjer er gjenoppretta som egen etat der kultursjefen deltar i kommunens ledergruppe.

Armfeldts felttog

7. februar 2019

Armfeldts felttog

En av klubbens medlemmer, Øystein Moholt ga oss en grundig innføring i general Armfeldts felttog i Trøndelag i 1718. Arméen, Karolinerne, besto av blant annet 10 000 mann, 7000 hester og 2500 levende slaktedyr. De rykket inn i Trøndelag gjennom Verdal.

Morten Stene: By Bruk

12. desember 2018

Morten Stene: By Bruk

Har du dei tre tinga «råvare», «energi» og «arbeidskraft» har du grunnlaget for å skapa ein produksjon. Framleis manglar det tre vesentlege ting, «teknologi», «transport» og «marknad», og då treng du berre tre ting til: «ide», «kapital» og «mot».